Hvorfor bål med barn?

Bål har historisk alltid vært et samlingspunkt, og for oss er det naturlig å tenke bål når vi er på tur.

Bål er et magisk medium som kan være både skummelt og trollbindende.
Bålet drar oss til seg, som møllen mot lyset. Vi blir rolige og vi slapper av.
Når vi sitter der med hodene våre fylt opp av opplevelser og inntrykk kjenner vi at roen kommer over oss mens vi ser flammene danse rundt, veden spraker og knitrer.

Du har gjerne sagt det høyt før, om hvordan det er vanskelig og ikke la seg påvirke og måtte stirre inn i flammene. Dette forklarer forskeren Sue Corazon at er den oppslukende oppmerksomheten.

Vi trenger dette. Vi trenger å la hodene våre få slappe av.

Barn har lange dager i barnehagen med massevis av inntrykk som fyller opp hodene deres. Når vi kombinerer dette med opplevde forventninger er det lett å forstå at det trengs en mental pause noen ganger.

Vi ser at når vi tenner bålet eller mens vi holder på å gjør klar til å tenne bål, kommer barna og setter seg rundt. Det blir en rolig stemning rundt bålet med småsnakk om alt fra «Paw patrol» til «Star Wars Lego».

Vi bruker bålet som en kilde til mer enn «mindfulness».

Bålet er med å fremme læring gjennom et stimulerende miljø. Barna blir utfordret på nye situasjoner og drar med seg dette videre inn i leken. Kreativiteten blomstrer og de løfter det opp og frem. Barna lærer seg å lage mat på bålet og maten smaker alltid ekstra godt.

Bålsikkerheten

Når vi går på tur med 18 barn og 3 voksne og skal tenne bål, vil gjerne flere lure på
hva vi tenker og gjør for å ivareta sikkerheten. Først og fremst så må vi alltid ta forhåndsregler når det kommer til været og årstiden.

Spørsmål å stille seg selv er om det blåser veldig mye, er det veldig tørt, har det vært tørt over lengre tid og selvfølgelig om det er lov å fyre opp bål der du skal. Det siste du vil være ansvarlig for er å brenne ned den lokale skogen din. På tur har jeg alltid med brannteppe og nødvendig førstehjelpsutstyr og vann til å slukke bålet med om det ikke er en vannkilde i nærheten.

Dette setter jeg fram slik jeg ikke skal stresse med å leite i sekken om uhellet er ute. Veden bærer jeg med meg, evt. så har barna en kubbe i sekken sin. Vi pakker papir og fyrstikker/lighter. Selve gjennomføringen handler om å gi barna utløp for nysgjerrigheten sin, og vi prøver og feiler.

Vi snakker om hva vi trenger og hvordan vi må bygge opp et bål. Jeg pleier å lære barna et «Pagode»-bål. Det er et bål som bygges som et tårn, og vi putter papir og opptenningsved i midten. Dette er enkelt å lage, og har en overføringsverdi fra leken i barnehagen. Det blir en raskere læringskurve og de får kjenne på mestringsfølelsen raskere.

Når barna har sammen med en voksen tent bålet, så forlater vi ikke bålet. Det står alltid en voksen ved bålet til enhver tid. Når turen er over, og vi skal gå slukker vi alltid bålet, og dette kan være ganske kult. Når vannet treffer glørne velter den tykke røyken opp, og barna fryder seg av glede.